Jeg har samlet alle de fine tipsene fra dere til hvordan gjøre en grå dag litt lysere, litt bedtr. Fordi de dagene alltid kommer en eller annen gang, fordi det kan være fint å ha det bokmerket for akkurat da du trenger det.

Tren hardt, gi all energi du har i en tung treningsøkt.

Se en britisk komi-serie, for eksempel Black Books og Jeeves & Wooster.

Lag ditt eget hjemmespa. Kur håret, peel huden, barber legger, ta ansiktsmaske og smør deg inn med en krem som lukter godt.

Dra på en café du aldri har vært på før.

Lakk neglene knallrosa.

Lag en ordentlig middag med det du har aller mest lyst på, selv om det bare er til deg selv. Dekk på bordet og tenn stearinlys.

Bak muffins og overrask vennene dine.

Gå tur, selv om det regner. Dropp paraplyen og kle på deg regntøy i stedet.

Sett deg under et pledd og fyll koppen med noe varmt, for eksempel kakao laget på melk og sjokolade.

Kjøp en flaske vin i en prisklasse over det du pleier å kjøpe.

Finn frem harddisken og bla gjennom alle fotografiene i arkivet. Fra hverdagen, barndommen, fester, reiser, dager med venner, bursdager og andre fine øyeblikk.

Vær nære den du er glad i.

Lag en helt ny rett med ingredienser du ikke bruker i det daglige.

Sett på favorittmusikken din og klikk deg gjennom ny inspirasjon på Tumblr.

Si ja til det du får tilbud om, selv om det er noe du vanligvis ville nølt i forhold til. Gi noe nytt en sjanse.

Drikk kaffe og se Sex and the City, det spiller ingen rolle om du har sett hver eneste episode fire ganger før.

Spill et spill, enten på pc’en eller Playstation.

Gå på butikken uten handleliste og bruk en hundrelapp på akkurat det du har lyst på når du går gjennom butikkhyllene.

Sett opp håret, finn en fletteoppskrift eller krøllevideo du ikke har prøvd før.

Ha en videosamtale på Skype med noen du bor for langt unna til å besøke.

Finn et bilde av deg selv som du liker og teip det opp ved siden av speilet.

Spis frokost under dyna mens du ser God Morgen Norge på tv’en.

Send noen fine ord til noen du ikke har snakket med på lenge.

Plukk blomster og sett dem i en kopp på kjøkkenbordet.

Finn frem tekopper og lag til et skikkelig, gammeldags teselskap for deg og noen venner.

Finn frem et plagg fra klesskapet ditt og gjør de forandringene som trengs for at det skal brukes oftere. Sy det inn, fiks et hull eller gjør det om til noe helt annet.

Planlegg en reise fra start til slutt, selv den kanskje blir værende i drømmene.

A few tips on how to feel better on a rainy day.

Tre ting på en søndag:

Drikke kaffe på trappen.

Ta av skoene og kjenne varmen på føttene.

Spise blåbær så store som tjuekroninger til frokost.

Hva er dine tre søndagsting denne dagen?

It’s a good day when the coffee is just right, the sun is shining and you have blueberries for breakfast.

I går viste jeg min pappa og kjæresten hans Bergen.

Først Fiskebrygga, som har blitt veldig fin. Vi kjøpte steinbit og smakte på konjakklaks.

Her er de, forresten. Jeg tror det er veldig mulig at det er en som absolutt ikke kommer til å like at jeg putter ansiktet hans her, men det må være lov å trosse pappan sin nå og da.

Og så dro vi til Munkebotn med kamerautstyr, melkesjokolade og en flaske konjakk. Crazy, I know.

Da tærne våre ble for kalde og monstervalpen hadde kvalt seg på gress to ganger pakket vi sammen og gikk ned igjen.

På veien ned fant vi en nedgravet bil, en fin bryllupsbildelocation og ganske så fantastisk lys. Og vi kjørte hjem, stekte fisken fra Fiskebrygga og drakk de siste konjakkdråpene mens samtalene ble dypere og dypere. En sånn fredag som jeg kommer til å huske.

Pictures from yesterday, we found our dinner at the fish market and spent a few hours in the woods with cameras, chocolate and a bottle of brandy. A Friday to remember.

Små biter av min syttende mai:

Regndråper i krøllene og på skotuppene.

Vietnamesisk vårrull fordi det er Karl-og-Mira-tradisjon.

Tulipaner fordi de var finere å fotografere enn alle paraplyene i Bergen.

Jeg brøt alle bunadsregler og bar søljen som jeg fikk da jeg var lita.

Og jeg var stolt, stolt for å være nordlending nok til å få lov til å bære Norlandsbunad, stolt fordi min mamma broderte den.

Roastbiff fra Svergie og sånn perfekt eggerøre som jeg bare mestrer en gang i året.

Han jeg var med i går, han med sort slips og det fine smilet.

Bløtkaken som var et under at ble til og som jeg pyntet ihjel. Men den ble så bra dere, jeg skulle delt med dere alle.

Og da min syttende mai nærmet seg slutten hentet jeg min pappa og hans kjæreste som kom med flyet helt fra Sørlandet for å være her med meg i tre fullstendige dager. En veldig fin syttende mai, tross alt.

Hadde du en fin en? Fortell meg!

A few pieces of yesterday.

Jeg skulle bare ha et par Jeffrey Campbell’s. Med ponniflekker. De ble klikket hjem med en definitiv lovnad om at jeg ikke skulle bites av Campbell-basillen og ha femten like par i hyllen. Til mitt forsvar er ingen av mine Campbell’s i Lita-modellen. Og de alle er veldig forskjellige. Og og og.. Det er vel bare å si at jeg feilet meg selv og at et par Jeffrey Campbell’s ligger i denne boksen:

Perfekte boots. Jeg sier det bare. Fantastiske å gå på og. Igjen, til mitt forsvar.

Men, okei, nok unnskyldninger. La oss bare nyte i stedet:

Ja, jeg elsker dem allerede.

Om du er som meg og har brukt VISA-kortet ditt etter 26.mars kan du vinne billetter til OL i fantastiske London i sommer! Alt du trenger å gjøre er å klikke deg inn her for å delta, og gjør du det, så er du også med i den daglige trekningen av 2500 kroner. Du kan delta fem ganger om dagen og huker du av for at du vil motta nyhetsbrev blir du med i trekningen av en Samsung Galaxy Note i tillegg.

Hvis du ikke har brukt VISA-kortet ditt så kan du fortsatt delta. Veldig enkelt og jeg vet at i alle fall jeg vil til London, dere vet jo alle hvordan byen ble min favoritt etter turen min dit i mars!

I promised myself to not become one of those girls with way too many pairs of Jeffrey Campbell in their closet, but I seem to have failed myself. In my defense, these really are the perfect boots. And I got them for one third of the original price. Let’s just stop talking and enjoy them instead, huh?

annonsebasert

Gratulerer med dagen, verdens fineste lesere!

Krøllene har forsvunnet i Bergens-regnet, men vet dere, i dag må være den beste dagen hele våren gjennom likevel. For i dag får jeg lov til å gå med det vakreste plagget som finnes hele dagen.

Happy “syttende mai”! This must be the best day, because today I can wear my beautiful Nordlandsbunad all day.

Min handleliste til syttende mai var slik:

- en kartong rødvin
– dypfryst marsipankake

Ja, jeg vet – jeg er svært enkel av meg. Vin i glasset og et akkurat passe godt kakestykke på tallerkenen (aller mest for syns skyld) og jeg er veldig fornøyd. Men det er kanskje fordi jeg er mest opptatt av å ta på meg min nydelige Nordlandsbunad og føle meg fin i den. Og kanskje også fordi vi bare er to personer og en monstervalp i leiligheten før klokken er åtte på kvelden.

Problemet oppsto da jeg ikke fant kaken.

Frysedisken stirret tomt mot meg med sine frossenpizzaer og mandelkaker, og jeg kjente angsten krype meg oppover ryggen. Det er ingenting syttende-mai over en flat nøttekake med sjokoladerasp. Det går bare ikke. For selv om kaken kanskje aller mest er der for å se pen ut på bordet med syttende-mai-duk, så må det være en riktig kake. Krem og sukkerbunn og sånt. Så der sto jeg, i en Rimi-butikk ved Kalfaret, og innså at om det skulle bli kake så måtte jeg lage den selv.

Lage den selv. Kake! Kake!

Jeg liker å bake altså. Men da baker jeg med kokosmel, sukrinmelis, proteinpulver.. sunt og bra for kroppen, sånn bakst som jeg for lengst har gitt opp å dele med andre fordi de rundt meg helst vil ha hvetemel og hvitt sukker i kakene sine. Hvilket jeg jo kan forstå, i alle fall om det handler om en syttende-mai-kake. Min angst var derfor berettiget. For plutselig hadde handlelisten i hodet femdoblet seg og besto av kakebunn, kremfløte, melk, sukker, syltetøy, vaniljekrem – alle slike ting som jeg er ute av trening i å håndtere. Og hjem bar jeg poser med kjøkkenangst. Dro frem håndvispen og Google på iPad – hvordan lage bløtekake.

Ferdigbunn er lov når det blir krisekake klokken fem på sekstende mai, men da jeg leste nedover mine søketreff på bløtekake oppskrift og kan jeg lage bløtekake dagen før den skal spises innså jeg at jeg bare hadde en boks kremfløte. I en bløtekakeoppskrift kreves det to. En til fyll og en til dekkmasse. Jeg forsøkte å beholde roen og etter et lite minutt med intens hjerneaktivitet kom jeg på at det bare var å gjøre kaken mindre. Mindre kake trenger mindre krem. Og vi er jo tross alt bare to og en monstervalp i morgen. Og monstervalpen skal ikke ha engang.

Så jeg tok frem kniven og skjærte av kanten.

Sånn ble det.

På dette tidspunktet var jeg veldig fornøyd med størrelsen, litt mindre fornøyd med de hakkete kantene. Alle som kjenner meg vet at jeg ikke kan skjære brød, hva fikk meg til å tro at jeg skulle være noe flinkere til å skjære kake? Det er heldigvis slik at bløtkaker skal dekkes i krem og at alle kosmetiske feil kan dekkes over med ekstra krem her og der.

Så kom neste skritt i bløtekakemonteringen: dynking. Jeg vet at det punktet er veldig viktig, men husker det nok bare fordi konseptet å dynke en kake er så morsomt. Jeg ser for meg hun på sekstisju som sto der en gang på 30-tallet, foran kjøkkenbenken to timer før ektemannens 70-årsdag, med rutete forkle og bekymrede pannerynker, i forferdelse over at kaken stekt for lenge… åh, nevermind.

Jeg merker at dette innlegget blir altfor langt til bare å handle om bløtekake.

Uansett. Dynking, syltetøy, vaniljekrem blandet med vanlig krem. Et lag til. Syltetøy, bananskiver – … og vips kommer jeg på at jeg har glemt å dynke lag nummer to! Jeg var så opptatt av å tenke på hvor lenge det er siden jeg har spist banan og så opptatt av hvor mye syltetøy vs krem som er naturlig i en slik kake. Og det er for sent å gjøre noe med det, kommer jeg frem til etter at jeg har tatt en skje, skrapet bort litt syltetøy mellom to bananskiver og helt to melkedråper nedi. Det er virkelig for sent.

Skuffet over meg selv har jeg over resten av kremen og dynker den tredje sukkerbunnen med melk. Pluss litt til melk. Og litt til. Ja, jeg prøvde muligens å ta igjen for det tørre midtlaget. Og har nå et litt bløtere tredjelag enn det som kanskje var meningen (men igjen, hvordan vet man hvor mye dynking som er riktig mengde dynking da?).

Nå står den i kjøleskapet. Pakket inn i folie, klar for å pyntes med enda mer krem og bringebær og jordbær i morgen mens jeg prøver å ikke søle til bunaden. Jeg har laget min første bløtkake og skrevet mitt aller første og totalt meningsløse bløtkakeinnlegg. Konkludert med at jeg mangler litt kunnskap som jeg burde fått i niende klasse da vi hadde heimkunnskap og lagde hvitsaus og lapskaus og kjøttkaker. Er dere spent på hvordan dette blir? Det er jeg. Og håper at dere har laget de skikkelige syttende-mai-kakene og kan sende meg bilder av dem slik at jeg kan se hvordan jeg skal gjøre det neste år!

My first try on a so called bløtkake (a layered, white cake). I’ve made so many mistakes even though it’s supposed to be fairly simple to put together and now I’m feeling nervous about serving it tomorrow. Oh well, at least I made one when I didn’t find a frozen one!

Noen blogger fanger meg helt. Drar meg inn i en egen liten verden av vakre fotografier og såre ord. Og det er kanskje blogger som er slik som jeg liker mer enn noen andre. Blogger som inspirerer meg selv om jeg er grå innvendig og jeg knapt finner motivasjonen til å reise meg fra lenestolen, blogger som setter meg ut og får meg til å tenke på alle de store og små tingene som kan være både godt og vondt å tenke på. Drømmeblogger.

Blogger som Theroadishome.com.

“i was thirteen when my obsession for documenting beauty began. in the beginning it was my wild, six-year-old sister in our backyard, the ever-hot summer sun freckling her skin. then it was strangers in the streets, my unassuming youth allowing me to photograph the most honest of moments.“

Kilde: theroadishome.com

Jenta bak bloggen er en fotograf med en egen evne til å fange de øyeblikkene som setter seg i brystet og blir værende. Å skrive denne posten tok meg nesten to timer fordi jeg ble værende der inne, i arkivet av mote og dokumentar og portrett, i tekstene om sin nyfødte datter, i fasinasjonen over alt det denne jenta klarer å dele på en så vakker måte. Ta en titt, helst når du har god tid og kan la deg overbevise om å følge videre.

Some blogs have this unique way to share life with such beautiful photos and moving words, theroadishome.com is one of them. Writing this post took me almost two hours because I got lost in her wonderful archive yet again. Please, take a look.

Det er en dag igjen til syttende, det er seksten dager igjen til første sommermåned, det henger en sol på Bergenshimmelen, det er mail fra dere som ville være modell i innboksen min, det er.. en million grunner til å smile og vise frem mine småskjeve tenner. Og gi bort en slik ring som dere likte så godt!

Hiv bildet inn i en post på din egen blogg, Twitter, Facebook, hvor-enn-du-ferdes og ringen blir kanskje din – en stjerne i margen og virituelt slengkyss om du nevner at jeg er ute etter flere modeller (ja, jeg vil helst fylle opp morgen og kveld med fotograferinger i sommer, jeg!).

A little give-away for you guys, some of you are getting this ring in the mail soon! All you have to do is to post this picture somewhere with a link back here, stars and kisses for all of you who mention that I’m looking for models these days.

I dag er det beste jeg vet..

.. å være så fokusert foran skjermen med bildebehandling at jeg plutselig oppdager at klokken er fem om morgenen.

.. å overraske noen med lunsj når de har planer om å spise brødskive med ost ved kjøkkenbenken.

.. å ha gulv å rydde og kjøleskap å fylle jeg endelig får pappa og hans kjæreste kommer på firedagersbesøk.

Hva er det beste du vet i dag?

Today the best things I know are; staying up all night while editing photos and not even noticing before the morning is there, making lunch for someone that wasn’t expecting it, cleaning the apartment because I’m getting visitors.