Det siste døgnet har gått med i noe jeg rynker på nesen bare av å tenke på, noe jeg gjerne skulle overlatt til de som kan slikt, dere vet; nedvask. Det finnes ingenting kjedeligere enn å dra tilbake til den gamle leiligheten og vaske bort støvet man har samlet opp i et og et halvt år, skrubbe gulv og komfyrer for de neste som skal flytte møblene sine inn der man før hadde sine.
Men nå er vaskekapittelet lagt bak oss og jeg bruker lørdagen til å smårydde, høre på radio og gå gjennom skapet for å se om jeg finner noe jeg har lyst til å kle kroppen min i til en kveld med litt vin, litt venner og litt frihet. Sånn som en lørdagskveld skal være.

The past 24 hours havn’t been pleasant, not at all. But now the old apartment is clean and ready for those who might decide to move in at least! Right now I’m trying to figure out what to wear tonight, it’s time for a night out with friends & wine.

Jeg har lyst til å vise hva jeg har forlatt den gamle leiligheten til fordel for, hva jeg våkner opp til hver morgen og har tenkt til å våkne opp til i lang tid fremover. Men det er fortsatt pappesker her og der, klær på gulvet og rot rot rot, så jeg venter litt til. I mellomtiden har jeg gått på mikronivå og det er fortsatt veldig fint det og.

Stuene er hvite og grønne, det er terapi for alle mulige vinterdepresjoner og for første gang passer våre hvite møbler inn hundreogførti prosent.

En stor dobbeltdør deler stue en og stue to, alt er stort sett gammeldags og koselig.

Rosett, rosett. Jeg har mast om rosettene i taket siden vi signerte leiekontrakten og kommer ikke til å slutte å mase om dem siden jeg syns det er det aller peneste man kan ha i taket.

Denne vedovnen er jeg veldig glad for, for denne leiligheten er ikke særlig varm av seg og da er det fint å kunne tine opp tærne foran ovnen.

Og best av alt så er leiligheten fylt opp av søte neser som sitter fast i to kaniner og en valp.

Some detail pictures from our new apartment. I still havn’t cleaned up all our mess so I’m not ready to show you everything yet, but at least you get a sneak peek!

Onsdagen i dag er en dag for ting som er rødt, for ting som er klissete, for ting som smaker røde, klissete gummibjørner. Jeg drikker kaffe ved kjøkkenbordet og vil gjerne ha en gul skål fylt av rosa puter, pandalakris, svarte krokodiller, rosa puter, sure stjerner, sure kirsebær, salte hestesko, seig karamell.. eller aller helst bare sure, røde, klissete, seige sjøstjerner. Hva liker du?

Today I have a tiny, small, maybe huge craving for candy. Most of it all the red and sour stars, after all they are my favorite. What do you like?

Mandag. Mandag og det er okei å stå opp til en leilighet som måler under sytten grader. Helt okei å bære tungt, vente lenge, fryse mer, være tørst. Helt okei fordi det er så mye annet akkurat nå som veier opp. Jeg er byjente og kan ikke slutte å nevne det, mase om det, skrive og si det. Jeg er en liten tusenlapp unna å sette opp studio i stuen med alt jeg trenger for å starte litt selv, ordne, fikse, lære. Ja, det var to ting å sette pris på en mandag kveld. Hva setter du pris på i kveld?

En helt okei mandag.

It’s Monday and that’s okay, it’s okay even though I had to wake up to an apartment colder than it should have been. It’s okay because I’m a city-girl now and it’s okay because I’m just 150 dollars away from putting up my own little studio in here. What makes your day okay?

Kanskje noen husker at jeg elsket, siklet og trengte disse en gang i november ifjor. Jeg har ikke glemt dem, Fashiontoast lar meg heller ikke glemme dem, og jeg elsker, sikler og trenger fortsatt. Åhh. Har du et par sko gjemt bak i minnet som du aldri glemmer?

Maybe some of you remember how much I wanted these pieces of shoe-heaven some time in November? Well, I havn’t forgotten them and Fashiontoast doesn’t let me either. Oh my. I still desperately want them. Source: Fashiontoast.

Syttito timer har gått forbi i pakking, løfting, kjøring, kasting og rydding. Og nå sitter jeg her, i vår nye leilighet, i en stue med limegrønne vegger. Det er fjerde leiligheten jeg bor i her i Bergen og jeg trodde det ikke kunne bli bedre, men det ble det, jeg har tatt femti skritt til butikken fire minutter før ølsalget stengte, jeg har gått søndagstur i gatene med monstervalpen på slep, jeg har viet en hel hylle i garderobeskapet til min lille skosamling, jeg har kunnet velge mellom hele tre bord å sitte ved da jeg skulle spise min pizzamiddag, jeg har det altså veldig bra.
(Og selvsagt, bilder kommer, jeg må bare.. rydde!)

The past three days have been exhausting, but oh, so worth it. I love our new apartment, it’s all I expected it to be and more. The grocery store is ten seconds away (no more, I promise!), I can fit all my clothes and shoes into my new closet (never been able to do that before) and I now have a dining table (for the first time!). This is good, very good.

Siden et blogginnlegg aldri skal være bildeløst og kameraet dessuten er pakket langt ned i en eske så blir dette bildet med, det stråler med sin dårlige webkamera-kvalitet og lite sjarmerende motiv, men det er et bilde og jeg ser en million ganger mer opplagt der enn jeg gjør nå.

For jeg er sliten. Kjempesliten. Jeg har stått på beina siden klokken åtte denne morgenen, jeg har tråkket hardt rundt i snøen på jakt etter hvitevarer, jeg har løftet mindre og større ting hele dagen, jeg har vondt i tærne og hælen etter å ha bært min egen og andres vekt i utallige timer og nå er jeg sliten. Men også glad. Glad for at jeg har førti pappesker fulle av livet mitt og livet hans, glad for at i morgen kveld har vi flyttet inn i den nye leiligheten, glad for at jeg har fire hvitevarer som inkluderer oppvaskmaskin siden det sto aller øverst på min hvitevareønkeliste (jeg stråler heller maten min i mikrobølgeovn fremfor å vaske kopper med Zalo, så det så).

Sliten og glad er jeg. Og neste gang jeg åpner denne bloggen så sitter jeg på et kaldt gulv i ny leilighet.

Every blog post need a picture, and since my camera is far far away in some box somewhere I’m giving you the best I can give; a random webcam-picture from some random folder taken at a time when I was far less worn out than now. I’m not a pretty sight right now, I’m so tired from walking around all day, fitting my whole life into fourty boxes. But I can’t wait, can’t wait for tomorrow, because tomorrow I’ll be in our new apartment with no intention to leave.

Karl har hentet nøklene til leiligheten.
Han har lovet meg det gigantiske garderobeskapet med speil på soverommet.
Det er femti mannesteg fra døren til butikken i stedet for en halv million.
Alt mulig som er fantastisk venter.

Karl just picked up the keys to our new appartment, everything is ready for us and I can’t wait for tomorrow!

Jeg må bare vise frem enda en Olsen, vise frem fordi Olsen Anonymous frisket opp i minnet mitt, kanskje aller mest fordi hårfargen min også er slik nå og da er det fint å bli inspirert.

I just have to show you this, mainly because it gives me so much more inspiration now that I have the same hair color. Lovely! Source: Olsen Anonymous.

Jeg gleder meg til:

- å ligge i en myk seng i to timer lengre hver morgen
- å se på rosetten i taket mens jeg spiser frokost ved et spisebord
- å dra på spontane kinoturer på søndagene
- å kjøpe iskrem midt på natten om jeg plutselig får lyst
- å kunne være med ut på rødvin uten å tenke på nattbusser og taxier
- å ikke ha sofaen i umiddelbar nærhet av kjøkkenbenken
- å være så mye mer tilgjengelig og tilstede
- og aller mest, å ha mer tid, mer tid med min kjære, mer tid med monstervalpen

Og det er bare to dager til det blir virkelighet, til jeg flytter inn til sentrum, til jeg blir byjente.

There’s so many things I look forward to when I move (in only two days), like sleeping for two more hours every night, to catch a movie a Sunday night when there’s nothing else to do, to buy icecream in the middle of the night, and most importantly; time, more time with Karl and more time with the monster puppy.