Den siste uken har jeg jo hatt kroppen under dynen i sengen og for å få timene til å gå i begynnelsen av uken så har jeg fulgt med på livesendingen av juryeringen av Norges Fotografforbund’s Landskonkurranse. Okei, så har jeg ikke bare fulgt med fordi jeg har vært syk og trengt distraksjon, men også fordi jeg syns det har vært spennende og interessant å se hvordan det går for seg, hvordan poengene blir utdelt og diskusjonen rundt premieringen av fotografiene. Litt ekstra gøy fordi jeg hadde bilder med i konkurransen også kanskje. Kanskje. En ting er å være i et trygt klassemiljø og få bedømt bildene sine der, en annen ting er å skulle ha fotografiene sine bedømt på et så høyt nivå, av så flinke mennesker, blandt så mange gode fotografier i bedømmingsbunken. Man vet jo dessuten ikke når bildet ens kommer, så hver gang platen har snurret rundt og et nytt bilde har kommet opp på veggen så har jeg holdt pusten bittelitt.
Det er første gang jeg får med meg en juryering og det var spesielt diskusjonene og argumenteringen rundt bildene jeg syns var interessant å få med meg da det er fint å se hvordan det gjøres, hva som blir satt pris på og hva som trekker et bilde ned. Ute av fokus og manglende skarphet var klare fallgruver og det mener jeg også at man som fotograf bør klare å oppnå, det tekniske er så viktig, viktigere enn mange tenker over; det er tross alt det tekniske som sier hvor flinke vi er med håndtverket. Jeg hadde aldri publisert et fotografi noe sted som hadde utbrente områder, var ute av fokus eller manglet skarphet (med mindre det er det som er poenget, det finnes alltid unntak).
Her er det selvfølgelig viktig å skille mellom bloggebildene mine som er halvgode snapshots uten øye for noe annet enn å dokumentere noe og de fotografiene jeg har på hjemmesiden min som jeg mener representerer det jeg kan og vil vise verden. Mange har spurt meg om jeg ikke kan poste mer av arbeidet mitt her på bloggen og jeg gjør det innimellom, men stort sett så vil jeg ha et klart skille der og poster derfor lite av arbeidet mitt på bloggen da det blir lettere at grensene flyter inn i hverandre. Jeg vil ikke at bloggen skal oppfattes som en slags portfolio, for det er den ikke. Bloggen min er et fristed for bildemateriale som ikke skal bedømmes eller analyseres, her rabler jeg om hverdag og mote og monstervalper, ikke komposisjonslære og kunsthistorie.
Ok, total avsporing, men viktig å si likevel. Det jeg egentlig skulle skrive er at jeg har sett mye veldig godt arbeid denne uken. Jeg vet i alle fall at jeg gleder meg til katalogen med de premierte bildene kommer ut slik at jeg kan se dem ordentlig og ikke bare streamet i dårlig kvalitet over nettet.
Nå er juryeringen over og resultatlistene kommer ikke ut før i mai under Nordic Light, men jeg kan si såpass at jeg er overrasket, på en positiv måte, og.. glad. Veldig glad. Om interessen er der så poster jeg gjerne bildene som jeg hadde med når mai kommer og listene er der, i mellomtiden skal jeg danse rundt på gulvet og smile litt bredere.
