For sju år siden pakket jeg sammen jenterommet og overlot det til ei blond jente på tolv år. Siden da har jeg ventet på dagen hvor hun skulle pakke de samme eskene og stå der på trappen min elleve timer senere, klar for å være Mira’s lillesøster i ny by.

Dagen er her. Lillesøster på trappen, litt mørkere i håret, med egne hybelnøkler i hånden, livet dyttet inn i bagasjerommet på en bil. Med det største og teiteste smilet en lillesøster kan ha, nitten år og klar for kapittel to.

Det er så fint. Fint i dag og i morgen og dagen etter det, men aller finest den tunge tirsdagen hvor jeg savner alt og ingenting, har for lite og for mange tanker. Ja, for den dagen er det bare å plukke opp telefonen, finne Eline på listen, taste inn vin og middag hos meg? – også blir det så. Endelig har jeg enda en favorittperson i den litt for lille byen jeg bor i.

I’ve been waiting for this day for seven years and finally it is here – my little sister is moving to Bergen! She’s here and I’m as happy as I can be.