Dere ønsket en objektivguide og det skal dere selvsagt få – så her er den!

Et objektiv er en investering. Et kamerahus må gjerne byttes ut etter en tid, enten for å oppgradere eller på grunn av slitasje. Setter man ting litt på spissen så holder objektiver seg livet ut så lenge det ikke får skader, og det er også i objektivet mye av bildekvaliteten ligger. Det er litt smertelig å se på de som har kjøpt seg et supergodt kamera, men som har glemt objektivet og bare bruker det halvdårlige som fulgte med på kjøpet. Vær bevisst, legg penger i objektiv og velg utifra dine behov. Husk at mine tips og råd er basert på egne erfaringer og preferanser, det kan godt hende at du vil få andre anbefalninger et annet sted.

Et objektiv er har alltid et navn, og er merket med merkenavnet (Canon, Nikon, Sigma eller lignende), brennvidden (for eksempel 50mm) og maks blenderåpning (for eksempel f/1.8). Deretter følger det i noen tilfeller noen bokstaver som sier noe om ekstra kvaliteter objektivet har og hvorvidt det hører til en serie (Canon sin beste serie er for eksempel merket med L). Brennvidden er betegnet i millimeter og jo lavere millimeter, jo mer får du med i bildet. Et normalperspektiv vil være 50mm og alt under dette betegnes i mindre eller større grad som vidvinkel. Når du bruker vidvinkel vil du enkelt sagt få forvregninger i sidepartiene fordi linsen skal få med seg så mye på sidene, og om du bruker en 28mm for eksempel vil det som være nærmest linsen bli størst og det som er lengst fra minst. På portrett ender man derfor opp med store neser og små ører, som et eksempel. Selv bruker jeg fra 50mm og oppover i de aller fleste situasjoner for å unngå denne forvregningen.

Hovedsakelig kan objektiver deles inn i to kategorier; zoomoptikk og fastoptikk.

Zoomoptikk

Zoomoptikk finnes i alle mulige kvaliteter og variasjoner, og de er merket med for eksempel 18-55mm f/3.5-5.6. Det betyr at zoomen går fra 18mm til 55mm, og at du ved 18mm har f/3.5 som største blenderåpning og at du ved 55mm, altså når du zoomer inn, har f/5.6 som største mulige blenderåpning. Fordelen med zoomoptikk er fleksibiliteten, du trenger bare å skru på linsen og så går du fra et stort utsnitt til et lite utsnitt av motivet på kort tid. Det er som oftest et zoomobjektiv som følger med kamera når du kjøper det og de aller fleste nybegynnere starter der. Den største bakdelen med zoomoptikk er nettopp at du mister lysstyrke når du zoomer. Det finnes zoomobjektiver som holder en jevn blenderåpning selv om du zoomer, men de koster betraktelig mer og du vil uansett ikke slippe inn like mye lys som er mulig med fastoptikk, da største blender på zoomobjektiv er f/2.8. Personlig bruker jeg bare zoomobjektiver for situasjoner hvor det ikke er mulig å bevege seg frem og tilbake, jeg sverger til fastoptikk for kvalitet og lysstyrke.

Fastoptikk

Fastoptikk er låst til en brennvidde og er da altså ikke mulig å zoome med. De kan for eksempel være merket med 50mm f/1.8, altså en brennvidde og en største blender. Fastoptikk finnes i de aller fleste brennvidder, men de mest vanlige er 35mm, 50mm og 85mm. Jeg har allerede nevnt den største fordelen med fastoptikk, de aller fleste slipper inn mye større mengde lys enn zoomoptikk, og det ofte til en billigere penge. Jo lavere f-tall, jo mer lys slippes inn. Du kan altså fotografere lengre om kvelden og få mer uskarp bakgrunn. Fastoptikk tvinger deg til å bevege deg med kamera fremfor å stå stille, og det er faktisk en veldig god ting! Arbeidsflyten blir betraktelig bedre og du blir nødt til å kommunisere mer med motivet ditt, og skal du bli god på å fotografere så er dette veldig viktig. Fastoptikk er også fysisk kortere enn zoomoptikk, det tar ikke like mye plass og skremmer ikke bort like mange. Det er gjerne skarpere enn zoomobjektiv i tillegg.

Tilleggsbetegnelser

Som allerede nevnt vil det ofte stå noen bokstaver etter merkenavn, brennvidde og blenderåpning og de mest vanlige er disse:

IS (Canon) eller VR (Nikon) eller OS (Sigma) eller VC (Tamron) – bildestabilisator. Gjør at du kan bruke objektivet mer håndholdt og på lengre lukkertider fordi objektivet kompanserer for dine vibrasjoner og rystelser.
USM (Canon) – Ultra Sonic Motor. En fokusmotor som er fokuserer raskere og er stillere enn normalt.
Macro (Canon) eller Micro (Nikon) – kortere nærgrense enn normalt. Altså kan du gå nærmere motivet ditt og la det dekke større deler av bildeflaten, fint for de som ikke kjøper en dedikert makrolinse, men som vil prøve det ut litt likevel.

Min anbefalning

Jeg blir ofte spurt om hvilket objektiv jeg vil anbefale, og mange av dere drømmer om telelinser på 70-200mm og lignende. Jeg har selv vært ny til foto en gang og jeg har selv gått i fellen med å kjøpe et 70-200mm fordi jeg syns det virket morro å kunne ta bilder fra stor avstand. Jeg fant fort ut at det var morro, ja, men ingen trenger en 200mm (med mindre fugle- eller sportsfotografering er din ting, selvsagt). Det er tungt, upraktisk, det er lite lyssterkt og gir ofte flate bilder. Jeg har et fastobjektiv på 85mm og det er helt perfekt til portretter, jeg vil aldri trenge mer tele enn som så. Skal du ha en voldsom zoom vil du dessuten trenge bildestabilisator for å få skarpe bilder da håndrystelsene dine vil ha mye mer å si enn på en videre brennvidde, og da blir prisen fort høy.

Derfor vil jeg anbefale som jeg har anbefalt før – skaff deg et lyssterkt fastobjektiv! For eksempel 50mm f/1.8 eller 85mm f/1.8. Har du råd til det så kan du selvsagt velge f/1.4 i stedet, kvaliteten er enda bedre og du slipper inn enda mer lys.

Om dere har spørsmål jeg ikke har besvart om objektiver så er det bare å hive det ut i kommentarfeltet, så skal jeg forsøke å svare så godt jeg kan!

A little guide to camera lenses for my Norwegian readers. If you have any questions, don’t hesitate to ask!

Takk for lykkeønskninger i dag, jeg er sikker på at de hjalp jeg. For jeg er tilbake i leiligheten igjen og jeg har godfølelse i hele meg, jeg tror endelig at det begynner å skje noe, men jeg kan likevel ikke sprette champagnen før august kommer. Åh, august, må du bare komme fort fort fort! (Men det er lov til å halvveis-feire med en glass hvitvin i kveld, for det var det noen som hvisket meg i øret nemlig).

Som dere sikkert forstår så var det fotorelatert og siden jeg er så i fotolykken i dag så tenkte jeg at jeg skulle ta for meg en av de tingene dere lurte på (dere kan fortsatt stille spørsmål her).

“Hva stiller du inn kameraet ditt på for å få så lyse bilder?”

For å få et såpass lyst uttrykk som jeg har på mine hverdagsbilder går jeg gjennom to steg – først overeksponering i kamera og så en lett kurve i Curves i etterbehandlingen.

Eksponeringen

For å få et lyst og lett uttrykk i bildene mine overeksponerer jeg bildene litt. Det er viktig å forstå at ingen lyssituasjon er lik – det finnes ikke en kombinasjon av innstillinger som alltid gjør bildene dine lyse og lette. Du er nødt til å justere innstillingen alt ettersom hvor du er og når på dagen du er, hva du skal ta bilde av og hva du ønsker lyst og hva du ønsker mørkt. Først vil jeg anbefale deg å lese dette innlegget som jeg har skrevet om kameraet sin lysmåling og hvordan jeg i de aller fleste situasjonen velger å ignorere den. Hvis du har kamera på auto-innstillinger (enten helautomatikk eller halvautomatikk) så er det den lysmåleren som bestemmer eksponeringen og bildene blir slik kameraet tror er best utifra de verdiene det klarer å lese av. Lær deg derfor de tre grunnprinsippene – blendeårpning, lukkertid og ISO – og så lek deg ved å justere de tre ulike tallene som til sammen skal utgjøre en eksponering. Hvis du selv justerer eksponeringen, så kan du få like lyse bilder som jeg velger for mine hverdagsbilder.

En korrekt eksponering er korrekt, men ikke alltid det du vil oppnå. Jeg overeksponerer ofte, men aldri for mye og til det punktet at viktige høylys blir hvite, for da forsvinner alt av tekstur og flate i det utbrente området, men jeg overeksponerer nok til å skape den stemningen jeg ønsker. En god hjelp for hverdagsfotograferingen er derfor å skru på highlight alert som gir deg beskjed om når de lyse områdene i bildet går fra lyse til utbrente. Hvis du er usikker på hvordan du skrur på highlight alert og hvordan du ser det på akkurat ditt kamera så er det bare å finne frem vår alle kjæres venn Google og søke etter “ditt kamera + highlight alert”. Det aller viktigste blir likevel å se bakpå skjermen på kamera og justere innstillingene til du er fornøyd med uttrykket. En god regel kan være å alltid bruke største blenderåpning som objektivet ditt tillater, altså laveste f-tall. For eksempel f/2.8 eller f/1.8. Mange kit-objektiver har 3.5 eller 4 som største blender og det er ikke spesielt stort dessverre, men det hjelper i alle fall på å velge største blender mulig – for å slippe inn så mye lys du kan.

Etterbehandlingen

Etter at jeg har tatt bildet og overeksponert det litt, åpner jeg det i Photoshop. Du trenger ikke ha Photoshop for å bruke verktøyet Curves, det finnes i mange andre programmer, både av de som følger med kamera når du kjøper det og av de gratisprogrammene som finnes. Curves har jeg tidligere skrevet om her, og det er enkelt forklart en måte å justere tonene i bildet mørkere eller lysere. Det blir kanskje oftest brukt til å øke kontrasten, da blir ofte den klassiske S-kurven brukt, altså skrur du de mørke tonene mørkere og de lyse tonene lysere. Men jeg vil gjerne ha alt lysere jeg, og lager en slik kurve:

Gjennom den løfter jeg opp alle tonene, og hele bildet blir lysere. Her er det viktig å legge inn en liten justering, men ikke for kraftig, for da kan du raskt ende opp med å blåse ut høylysene, og det er aldri noe særlig, hverken om det skjer i kamera eller etterbehandling. Hvert bilde krever forskjellig etterbehandling og er det mye mørkt i bildet allerede kan det å skru de mørke områdene lyse føre til økt støy og et bilde som ikke blir lett, men rett og slett blasst. Velg derfor en slik overeksponering og en slik etterbehandling på bilder som allerede har mye lyst i seg – for å forsikre et bra resultat.

Thanks to all who wished me good luck today, I have a good feeling about this and I will tell you more in August. I just hope everything works out! What I did today had to do with photography and since I’m already there in my mind I wanted to answer one of your questions on the subject. A few of you were wondering how my pictures turn out as light as they do, and I pretty much go through two steps – overexposing in camera (a bit, not much!) and a small adjustment in Curves.

Nå og da poster jeg tips angående fotografering og bildebehandling for nybegynnere, samlet kan dere finne dem i kategorien “Photography tips” i sidemenyen. Jeg håper dere får bruk for dem!

Mitt aller beste tips til fotograferingen i sommer – kjøp en solblender!

En solblender sitter foran på objektivet og hindrer at strølys fra solen kommer inn fra siden og treffer frontelementet på objektivet. Dette strølyset kan gi såkalt flare; lyssirkler på bildet, og det kan også gjøre bildet blasst og kontrastløs. Selv om du ikke alltid vil se en stor forskjell med eller uten, så vil solblenderen gjøre bildene dine litt klarere.

Solblender følger ofte med når du kjøper et objektiv, så finn det frem og bruk det! Om ikke du har et, så kan du kjøpe billige solblendere på eBay fremfor å blakke deg helt i en fotobutikk. Det er bare å søke på den linsen du har + lens hood, og så finner du uorginale solblendere til tjue-tretti kroner. Her finner du til Canon 50mm f/1.8, her til Nikon 50mm f/1.8 og f/1.4. Du trenger ikke orginal solblender, det er tross alt bare en plastdings som står foran på objektivet ditt og det har ingenting å si om det står kameramerket ditt på eller ei så lenge utformingen passer objektivet ditt.

Jeg har ikke bare solblenderen min på når jeg fotograferer i sterkt sollys, jeg har den på hele tiden. For når den ikke beskytter mot solen så beskytter den linseglasset mitt for riper, solblenderen tar imot når jeg dunker kamera borti bildøren (ja, det skjer hele tiden med meg), det tar imot når jeg legger det fra meg på bakken under en fotografering og det gjør at jeg kan lene objektivet på en stein uten å bekymre meg for selve objektivet. Det gjør at jeg kan gå med kamera på skulderen i store folkemengder uten å tenke på at folk skal dunke borti meg og kamera, for det gjør ingenting om det skjer. Det beskytter også mot at regn og snø faller inn på linsen og lager uskarpe flekker på bildene. Setter du på en solblender og bruker kamera like mye som meg så vil du etterhvert se hvor oppskrapt og stygt det blir, og det er bra, for alt solblenderen tar imot fremfor objektivet ditt er tross alt veldig fint!

My best tip for the summer – get a lens hood for your lens! It makes sure you don’t get as much flare when shooting in the sun and it also protects the lens. I always have mine on, all year, since it also makes shooting in the rain much easier. Buy yours through eBay if you don’t already have one.

Nå og da poster jeg tips angående fotografering og bildebehandling for nybegynnere, samlet kan dere finne dem i kategorien “Photography tips” i sidemenyen. Jeg håper dere får bruk for dem!

Presis fokus er naturligvis veldig viktig når du fotograferer. Å ta valget om hva som skal være skarpt – og få det slik.

Jeg har tidligere snakket om at det ofte lønner seg å åpne blenderen opp så mye du kan – for å slippe inn så mye lys som mulig og for å få uskarp bakgrunn til motivet. Å fotografere med stor blenderåpning er derimot en utfordring, for dybeskarpheten er så liten og du må treffe riktig for å få et godt resultat. Det største problemet er gjerne mattskiven, fordi den som følger med kameraet har f/2.8 som største blender. Mattskiven er den som ligger over speilet og som er det vi ser når vi ser gjennom søkeren eller bruker LiveView – den som viser deg hvordan bildet kommer til å bli, rett og slett. At den har f/2.8 som største blender vil si at hvis du bruker større blenderåpning enn det, som for eksempel f/1.8, så vil du ikke kunne se noen forskjell når du kikker gjennom søkeren. Kamera vil fortsatt vise deg hvordan bildet ville sett ut fokusmessig med f/2.8, og det er ikke før du har tatt et bilde at du kan se hvordan bildet ser ut og hvordan dybdeskarpheten egentlig er.

Å fokusere med større blender enn f/2.8 blir derfor vanskelig, spesielt om du bruker manuell fokus, for du kan ikke se helt hvor fokuset treffer før du tar bildet. Du ser området fokuset kommer til å være i, men fokusområdet er tynnere enn det om du bruker større blender, og derfor vil mindre av det du ser være i fokus.

Og da er mitt tips å bytte mattskive.

Canon har denne mattskiven som koster nesten ingenting og som er lett å bytte ut selv. Jeg valgte å bytte ut min fordi mine to hovedlinser er f/1.2 og det er et hårfint fokuspanel. Jeg kjøpte mattskiven på eBay og fikk den til under tohundreogfemti. Du kan fortsatt bruke mindre blendere, det eneste som skjer er at det blir litt mørkere å se bildet gjennom søkeren, mens selve bildet blir det samme. Og plutselig kan du se i søkeren og på skjermen bakpå kamera hvor fokusen ligger, hva som blir skarpt og hva som blir uskarpt. Anbefales til alle som fotograferer mest med store blendere!

We all know how important the focus is while shooting, and if you’re like me and use large apartures, f/2.8 or less, you might benefit of changing the focus screen. I just changed mine and focusing manually is so much easier, and I can actually see what the picture will look like before I press the shutter.

Nå og da poster jeg tips angående fotografering og bildebehandling for nybegynnere, samlet kan dere finne dem i kategorien “Photography tips” i sidemenyen. Jeg håper dere får bruk for dem!

For dere jenter og gutter som liker å arrangere bilder og jobbe med modeller – lag moodboards!

Moodboard er kanskje aller mest brukt innenfor interiørdesign, men det fungerer vel så bra i forhold til fotografering. Et moodboard er et visuelt uttrykk for hvordan du ønsker at fotografiet eller fotografiene dine skal bli, hvilken stemning og følelse du ønsker å formidle. Når du lager et moodboard står du fri til å gjør hva som helst, det er ingen andre rammer enn at du gjennom å putte opp bilder, tekst, stoff eller farge skal kommunisere noe om hvilken retning du ønsker å gå. Det kan være en fin del av planleggingsfasen, du får konkretisert hva slags uttrykk du er ute etter og det kan være en god måte å vise modellen eller modellene dine hva du ønsker at de skal formidle når de skal gjøre sin del av fotografiet. For nettopp det kan være vanskelig for de foran kamera – å forstå hvor du vil og hva slags følelse du er ute etter – fordi ord av og til blir litt lite dekkende. Jeg vet i alle fall at jeg ikke alltid klarer å finne de riktige ordene som forklarer hva jeg ønsker, kanskje finnes ikke de ordene engang.

På mandag skal jeg ha en fotografering med to jenter. I hodet mitt er alt klart, men da jeg forsøkte å skrive en e-post til jentene for å fortelle om idéen min ble alt jeg skrev bare meningsløst og famlende. Jeg forsto ikke meg selv engang. Så jeg tok frem et blankt ark i Photoshop og samlet alt jeg ikke klarte å uttrykke med ord. Noen lager moodboards digitalt, som jeg, fordi det er lettest og jeg kan ta det med meg på iPad-en når jeg skal fotografere. Andre gjør får best nytte ut av å gjøre det for hånd, å klippe og lime og se det formes foran øynene.

Kilder: Ole Marius Fossen, Corinne Day, Paul Phung, theroadishome.com, Vogue Italia.

Mine moodboards består som regel av inspirasjonsbilder. Jeg har mapper som svømmer over av slike bilder, men det er noe helt annet å få det samlet, å finne den røde tråden som skal bli et sluttresultat. Et bilde kan representere hva slags type location bildene skal fotograferes på, et annet bilde kan representere stemningen, et tredje ansiktsuttrykk jeg ønsker, et fjerde stylingen, et femte fargepaletten. Som dere ser fra bildene over så skal fotograferingen ta sted utendørs, jeg har to modeller, ønsker en sommerlig stemning med alvorlig undertone, og bildene kommer til å være i sort/hvitt. Til sammen gir arket en visuell helhet omkring idéen.

Selv om du har laget et moodboard så er du heller ikke låst til det – jeg ender ofte opp med å gjøre noe helt annerledes, men det er en start på idéprosessen hos både fotograf og modell. Og gøy å jobbe med, jeg lover deg at du blir inspirert av å lage det!

Those of you who like to plan shoots and arrange photos, get friends with the moodboard. It’s a great way to get your idea down on paper without having to use words, a great way to visualize the mood and also a great way to make sure your model or models know what you want. Here’s my moodboard for a shoot next Monday.

Nå og da poster jeg tips angående fotografering og bildebehandling for nybegynnere, samlet kan dere finne dem i kategorien “Photography tips” i sidemenyen. Jeg håper dere får bruk for dem!

Tidligere har jeg snakket om at det beste rådet jeg har til de som er nye til fotografering og ønsker å bli bedre er å sette seg inn i manuelle innstillinger – slik at det er du som bestemmer hvordan bildet skal se ut og ikke kameraet. Og mitt neste råd er å ignorere lysmåleren i kamera.

Alle digitale speilrefleks har en innebygd lysmåler, det er den som bestemmer eksponeringen om du har på automatiske innstillinger. Om du har på halv-automatikk eller manuell ser du en stiplet linje som går fra -2 til +2, både på skjermen bakpå og gjennom søkeren. I kameramenyen kan du velge hva slags type lysmåling du ønsker, her kan du se hva slags typer lysmåling du kan ha med et Canon-kamera og hva de ulike betyr, her kan du se det samme for Nikon-kameraer.

Denne stiplede linjen kan være til hjelp når du skal velge riktig kombinasjon av blenderåpning, lukkertid og ISO, for å få deg inn på riktig spor, men det er stort sett alt du bør bruke den til. For det er du som bør velge eksponeringen og ikke lysmålingen, ergo kamera. Det er jo du som fotograferer, er det ikke? Og da er det også du som skal ha kontroll på eksponeringen. Den aller beste lysmåleren er tross alt øyet ditt og det vil lønne seg å bruke et par ekstra sekunder på å ta en eksponering, se på den på skjermen bak og så justere eksponeringen deretter. Se deg frem til det som er den beste eksponeringen, så lenge skjermen bak ikke er stilt for lys eller for mørk så vil det være den aller beste måten å gjøre det på. Her er et par eksempler:

Dette er det lysmåleren har funnet ut at er riktig eksponering, her vises det 0 på den stiplede måleren. Jeg syns bildet er altfor mørkt og ignorerer måleren og gjør som jeg vil til jeg er fornøyd:

Og da er dette resultatet. Måleren viser her +2, altså har jeg i følge kamera overeksponert med minst 2 stopp. Jeg liker dette bildet mye bedre enn det forrige, det er lysere og lettere og jordbæret kommer mer i fokus i motsetning til kamera sitt bilde.

En annen faktor er at kamera ofte blir forvirret av lys bakgrunn og mørkt motiv, den velger ofte en løsning hvor bakgrunnen blir riktig eksponert og motivet blir for mørkt. En spot-lysmåling eller sentrumsveid lysmåling kan gjøre det litt bedre, men min erfaring er at kamera jevnt over undereksponerer i forhold til det jeg syns er en god eksponering.

Her er det samme motivet, bare etter øyets lysmåling og ikke kameraet sitt. Når jeg legger merke til lysmålingen, slik som i dag når jeg skriver dette innlegget, så legger jeg også merke til at jeg overeksponerer med et, to eller flere stopp jevnt over, fordi det er det visuelle uttrykket jeg ønsker. Og så lenge man ikke brenner ut høylysene i viktige deler av bildet så kan man godt ligge på den høyre siden av histogrammet. For å sørge for at ingen viktige høylys blir utbrent kan du skru på “highlight alert” i menyen – slik vil utbrente høylys blinke og gi deg beskjed om at du har overeksponert såpass at tonene i det området er helt hvite og inneholder ingen detaljer eller informasjon. Om det blinker på nesetippen til den du tar bildet av eller på den hvite kjolen din så bør du justere eksponeringen, men om det er helt i bakgrunnen som i det nederste bildet her, så har det mindre å si – og jeg valgte rett og slett å beholde det slik da bildeinformasjonen i bakgrunnen er i det tilfellet ikke så viktig.

Jeg håper jeg etterhvert får overbevist flere og flere av dere til å sette dere inn i manuelle innstillinger og ignorere det kameraet forteller dere – det er tross alt dere som skal ha kontrollen!

Another tip to those of you who are new to photography is to ignore the light meter which is built into the camera. Here’s two examples of how the camera wants to expose and how I ended up exposing my final image. According to the camera I overexpose by at least one or two stops every time, and I have stopped listening to the camera long time ago. Turn on the highlight alert instead to make sure you don’t blow out important hightlights in your photo and make sure you are the one in control of the final result, and not the camera itself.

Nå og da poster jeg tips angående fotografering og bildebehandling for nybegynnere, samlet kan dere finne dem i kategorien “Photography tips” i sidemenyen. Jeg håper dere får bruk for dem!

Ikke bare skal du jobbe med bildene du tar, men på et eller annet tidspunkt vil du også være klar for å vise dem frem til resten av verden! Jeg vet i alle fall at det er nesten ingenting som kan måle seg med den følelsen jeg får i kroppen når jeg ser fotografiene mine på trykk eller kan putte dem inn i min portefølje på nett. Og har du jobbet deg frem til et ferdig bilde så er det så viktig at bildet blir værende slik du hadde tenkt deg, til tross for at det vandrer fra din skjerm til Flickr eller ut på fotopapir.

Mange opplever at spesielt bildene som lastes opp på nett blir betraktelig blassere og flatere enn de i utgangspunktet er, det er akkurat som om de mister det lille ekstra i kontrast og farge. Det handler i de aller fleste tilfeller om at bildet ikke har riktig fargeprofil. Standaren for nett og skjermer er sRGB, mens Adobe RGB er bedre egnet til trykk og bildebehandling.

Når du fotograferer i RAW kan du velge om kameraet ditt skal fotografere i Adobe RGB eller sRGB, og mitt valg og anbefaling er Adobe RGB. Slik blir fargerommet lagret i filen bredere enn om du velger sRGB. Det du da må huske er at før du bruker bildet på nett eller skal vise det frem på andre skjermer, så må du konvertere til sRGB for at det ikke skal se blasst ut. Det gjør du slik:

I Photoshop, velg Edit > Color Profile og deretter “sRGB IEC 61966-2.1″ fra nedtrekksmenyen. Etter at du har gjort dette har du en fil som er klar for visning på nett! Om du skulle synes at bildet ditt ser helt annerledes ut på en venn sin pc-skjerm enn din egen så handler det om at ingen skjerm er lik og du må gå gjennom kalibrering av skjerm for å få den mest mulig korrekt, men det er det mest de som jobber med fotografier på profesjonelt nivå som trenger å tenke på, da det krever kalibreringsutstyr for få gjort. Ved å endre fargeprofilen til sRGB etter bildebehandlingen er gjort vil du uansett kunne være ganske så sikker på at bildet ditt vises slik det skal vises. Husk også at du alltid skal ha JPG-filen i den størrelsen du skal bruke bildet i, som jeg tidligere har nevnt i posten om skarping av bilder.

Dette gjelder skjermvisning, men samme problemet oppstår gjerne ved print av bilder og fotobøker. Hør med butikken eller nettbutikken dere gjør det hos hva slags fargeprofil printeren er i. De aller fleste (Japan Photo og Smartphoto for eksempel) bruker sRGB og da skal bildet du sender avgårde være i sRGB også.

Om du skal fremkalle digitale bilder slik så er det også viktig å huske at alle butikkene kjører bildene gjennom en såkalt fargekorrigering. Det er en automatisk korrigering som ikke tar hensyn til de endringene du har gjort i bildebehandling og du kan ende opp med grusomt resultat, rett og slett. Et flott tilbud for de som ikke har gjort noen etterbehandling, men verre for oss som har jobbet oss frem til det resultatet vi ønsker. Husk derfor å høre med butikken om dette, eller huk vekk autokorreksjon om det kommer opp i løpet av bestillingen din. Smartphoto er den nettbutikken jeg selv bruker for prints, der huker jeg det bare vekk inne på profilen min. Andre kjeder, som blandt annet Fotoknudsen, sier at de ikke kan gjøre noe med det da hele prosessen er automatisert, altså kjøres bildene dine gjennom en fargejustering uansett om du vil eller ei. Gjør research før du sender bildene dine til fremkalling og du er på den sikre siden.

Many of you struggle with getting the image you upload to your blog or Flickr or other sites to look the way it looks when editing it. All pictures on screen and the web should be in sRGB, and you can easily change your color profile by clicking Edit > Convert Profile in Photoshop and choose sRGB IEC 61966-2.1. That way your photo will look the best they can on screen.

Nå og da poster jeg tips angående fotografering og bildebehandling for nybegynnere, samlet kan dere finne dem i kategorien “Photography tips” i sidemenyen. Jeg håper dere får bruk for dem!

Flere av dere virket litt forvirret da jeg har snakket om å fotografere i RAW kontra JPG og hvilke filer man da ender opp med i sluttresultatet, og jeg tenkte at jeg skulle gå enkelt gjennom de vanligste filtypene og hvilke som er å anbefale til ulikt bruk.

RAW – det du fotograferer i

Om du har muligheten så er det RAW du bør fotografere i. Mange fotograferer i JPG uten å tenke videre over dette, men problemet her er at kamera fremkaller bildet for deg. Dermed mister du kontroll over resultatet – kamera vil justere farger, kontrast og skarphet selv. Blandt annet vil hvitbalansen være endelig, hvitbalansen vil du ha mulighet til å jobbe med om du fotograferer RAW. Samtidig som du mister informasjon og kontroll så blir du sittende med en fil som får betraktelig dårligere kvalitet for hver gang du lagrer den på nytt. Ved å fotografere i RAW fremfor JPG beholder du all fargeinformasjonen i bildet og du har et bredere spekter å jobbe utifra i bildebehandlingen; for all informasjonen som var der når du tok bildet er der fortsatt. Du har i større grad mulighet til å redde deg inn om du har gjort småfeil under selve fotograferingen, for eksempel om du har undereksponert bildet litt. En RAW-fil tar betraktelig mer plass på minnekortet enn en JPG fordi den er ukomprimert, men minnekort er i dag såpass billig at du heller bør gå til innkjøp av større eller flere minnekort enn å ofre bildekvalitet. På eBay kan du finne minnekort til langt under halv pris av hva du betaler i norske butikker.

Alle RAW-filer trenger behandling. De kan i utgangspunktet ikke sees som foto (annet enn på kameraet ditt og programmer som kan forhåndsvise RAW-filer), fordi en RAW-fil rett og slett ikke er et foto enda; det er en fil med rådataen fra kamerasensoren din. For at det skal bli til en endelig bildefil må det gjennom etterbehandling, noe du gjør via Photoshop eller programmet som følger med kameraet. Du bør i mange tilfeller justere kontrast (se her) og hvitbalanse (se her) og helt til slutt skarpe det opp (se her), for så å lagre i et annet filformat, for eksempel JPG eller TIFF, som jeg snart kommer til. Når du gjør endringer Camera RAW-tillegget i Photoshop lagres disse endringene i en XMP-fil som blir liggende ved siden av RAW-filen din med samme navn, slik at endringene i dette Photoshop-tillegget ikke blir glemt til neste gang du skal åpne filen. En RAW-fil vil kanskje med første øyekast se både uskarp og blass ut, men det er bare fordi den fortsatt er ubehandlet, og den har alt av potensiale til å bli det beste fotografiet det kunne bli når du trykket på knappen, i motsetning til JPG.

JPG – for bruk på web

Jeg anbefaler ikke å bruke JPG til å fotografere direkte i, men det betyr ikke at filformatet ikke skal brukes! For JPG er et bra filformat for det endelige bildet ditt, det er en universal fil som brukes over hele verden og kan leses av nesten overalt. Det er den raskeste filen, den tar liten plass, den er laget for skjermvisning og brukes om du skal laste opp bilder på blogg, Facebook, Flickr eller andre steder du laster opp bildene dine på.

Det endelige og ferdige bildet ditt – sluttresultatet – skal altså lagres i JPG; du åpner RAW-filen i Photoshop eller et annet bildebehandlingsprogram, gjør de endringene du ønsker, og når du er helt ferdig med alt du skal gjøre med filen lagrer du som JPG. Det eneste du må huske på her er å lagre JPG’en i høyeste kvalitet mulig, og så har du en JPG-fil du og ikke kameraet har hatt kontroll over hvordan skulle bli. Som sagt så skal ikke en JPG-fil åpnes, redigeres og så lagres igjen fordi kvaliteten forringes kraftig for hver gang du gjør dette, så til det formålet har du TIFF:

TIFF – når du skal jobbe videre med filen

Om du ikke er helt ferdig med bildet eller du ønsker å ha filen liggende med de endringene du har gjort slik at du kan ta det frem senere, så er TIFF det beste valget. Da kan bildet ditt lagres i 16-bit kontra JPG’en sin 8-bit, du beholder lagene du har arbeidet med i bildebehandlingen og kvaliteten forringes ikke selv om du åpner, gjør endringer og lagrer det igjen. Det er bare å trykke “lagre som” for deretter å velge TIFF, huk av for “lag” (eller “layers”) om du har jobbet i lag og ønsker å beholde det videre. Her kan du også bruke Photoshop sitt eget filformat PSD om du ønsker det i stedet, slik beholder du også kvaliteten og lagene.

Det er helt opp til deg hva du velger, men dette er hva jeg vil anbefale. Mange syns for eksempel det å fotografere i JPG er bedre fordi det tar mindre plass og kan brukes direkte, mens jeg heller bruker mer plass på både minnekort og harddisk fordi jeg er ute etter den beste bildekvaliteten jeg kan få, samt den største kontrollen over filene mine.
Om du fortsatt er usikker på behandling av RAW-filer så kan det være lurt å velge RAW + JPG i kameraet ditt. Da får du samme bilde i to versjoner; en i RAW og en i JPG. Da kan du bruke JPG’en med en gang samtidig som du har RAW-filene til du er mer sikker på bildebehandling og ønsker å sette deg ned å jobbe med dem. Er du usikker på om du vil jobbe videre med bildet ditt etter at du har justert det i bildebehandlingen kan du lagre det både som JPG og TIFF, bare husk å lagre TIFF’en før du lagrer JPG’en. RAW-filen vil alltid ligge der ved siden av så fremt du ikke sletter den, og slik vil du ha alle muligheter i senere tid.

Going through the different file formats and what you should choose. I recommend shooting in RAW, processing and then saving as TIFF if you want to work more on it later and JPG for the final image ready to be used on web. You will never regret shooting in RAW, that’s for sure.

Nå og da poster jeg tips angående fotografering og bildebehandling for nybegynnere, samlet kan dere finne dem i kategorien “Photography tips” i sidemenyen. Jeg håper dere får bruk for dem!

En RAW-fil rett fra kameraet er ikke ferdig som jeg har nevnt tidligere, heller ikke når det kommer til skarphet. Det er det heller ikke meningen at den skal være, alle digitale bilder er i utgangspunktet litt uskarpe. For å utnytte deg av den skarpheten som kamera og linsen din gir må du skarpe opp i bildebehandlingen, og det er virkelig da du ser hvilket potensiale kamera og objektiv har!

Det finnes mange måter å skarpe opp på, selv liker jeg Highpass og Unsharp Mask, men i og med at jeg ønsker å gi tips på enklest mulig måte til de av dere som ikke har jobbet så mye i bildebehandling før så vil jeg her ta for meg Smart Sharpen. Ønsker du en mer dyptgående forklaring på for eksempel Unsharp Mask så anbefaler jeg deg å lese denne artikkelen.

Smart Sharpen finner du i Photoshop under Filters > Sharpen > Smart Sharpen (Filter > Gjør skarpere > Smart skarphet). Husk at bildet ditt skal være ferdigjustert før du gjør dette, skarping er det aller siste steget du tar før du lagrer RAW-filen som JPG for å bruke på nett. Du skal også være ferdig med å endre størrelsen på bildet; skal bildet lastes opp på en blogg hvor bredden er 700 piksler så skal bildet være 700 piksler i bredden for eksempel. Hvis ikke ender du opp med at bildet enten justeres ned eller opp i størrelse og at du da mister skarpingseffekten eller at skarpingseffekten blir endret, resultatet blir sjeldent optimalt med mindre du har bildene i akkurat den størrelsen du skal bruke det i.

Når du klikker på Smart Sharpen er dette det du får opp:

Dra opp og ned i mengde-kontrollen for å se hvor mye som skal til for å få det resultatet du ønsker. Forskjellige bilder trenger forskjellig mengde skarping, så her må du selv gjøre bedømmingen. Er bildet ditt lite, som eksemplet mitt på 700 piksler i bredden, vil du sjeldent trenge å skru høyere opp enn 20-30%.

Husk at oppskarping skal bare være prikken over i’en, det kan ikke redde inn et bilde som er ute av fokus eller som er uskarpt på grunn av bevegelse i kamera eller motiv. Og selv om det alltid skal skarpes så skal det heller ikke skarpes for mye, da vil bildet se grovt ut og det vil dannes ringer og skjolder i bildet, spesielt i hudområder.

Her ser dere et bilde før digital oppskarping:

Og her etter:

Før:

Etter:

Her er samme bilde zoomet inn slik at dere ser forskjellen bedre, uskarpet/skarpet:

Den lille forskjellen som gjør at bildet blir klarere og skarpere for øynene våre. Det kan være vanskelig å se på såpass små bilder som det er her i dette innlegget, men prøv det ut selv og du vil raskt se forskjellen!

Going through Smart Sharpen, one of the easiest ways to sharpen your photos before using them on the web. 

Nå og da poster jeg tips angående fotografering og bildebehandling for nybegynnere, samlet kan dere finne dem i kategorien “Photography tips” i sidemenyen. Jeg håper dere får bruk for dem!

Et fotografi rett ut fra kamera er i de aller fleste tilfeller for flatt. En liten økning av kontrasten vil få bildet til å poppe mye mer! Å øke kontrasten betyr å gjøre de mørke tonene mørkere og de lyse tonene lyser. I et fargefoto vil det også tilsi at fargene blir sterkere, og denne lille justeringen gjør at bildene kommer til sin rett.

Jeg bruker enten Curves i Camera RAW-tillegget til Photoshop eller Curves direkte i Photoshop, i det siste mer sistnevnte:

Du finner det også gjennom å klikke Bilde -> Justeringer -> Kurver (Image -> Adjustments -> Curves). Har du ikke Photoshop er dette også en måte å justere kontrast på i de aller fleste programmer som følger med kameraene deres, bare se etter denne grafen:

På grafen kan du lage punkter som du kan dra dit du vil; øverst i høyre hjørne jobber du med de lyseste tonene og nederst i venstre hjørne jobber du med de mørkeste tonene. Det jeg gjør aller mest er å forme en enkel S ved å lage to punkter og dra dem hver sin vei; mørkeste nedover slik at det mørke blir mørkere og det lyseste oppover slik at det lyse i bildet blir lysere. I midten jobber du med mellomtonene.

Jeg drar ofte i den lyse delen mer enn den mørke i fargebilder, for å ikke gjøre de mørke fargene så altfor tunge, men i sort/hvitt kan man gjerne jobbe enda mer med de mørke partiene (sort/hvitt kommer jeg til i en senere post). Mange bilder kan også bare trenge en lysning uten at de mørke tonene blir forsterket, det bruker jeg ofte når jeg vil ha et lyst og lett resultat, her kan dere se et eksempel på en slik kurve:

I Curves kan du også jobbe seperat med de forskjellige fargekanalene (rød, grønn og blå), i tillegg til å definere det du vil skal være hvitt, sort og grått, og det er noe du kan sette deg inn i om du ønsker å komme deg litt videre, men det er sjeldent noe jeg jobber med i hverdagsbildene mine. Husk at disse grafene bare er en veiledning; kurvene er forskjellige hver gang hos meg da jeg gjerne leker meg frem til det resultatet jeg ønsker. Her er noen eksempler på bilder før og etter kontrastjustering i Curves:

Før:

Etter:

Før:

Etter:

Før:

Etter:

Du hadde kanskje ikke reagert på før-bildene hvis du bare så dem for seg selv, men ser du nå hvor mye mer liv det er i dem med litt økt kontrast? Hvor grå og flate de egentlig var før?

Når du jobber med kontrasten er det viktig å huske på at du ikke skal overdrive, det er veldig lett å la seg rive med, men selv om du skrur opp kontrasten så skal du fortsatt ikke brenne ut høylysene eller fjerne all tegning i de mørke partiene. Behold gjerne orginalbildet som referanse som du ser tilbake på nå og da for å sikre deg at du ikke har gått for langt, da for sterk kontrast vil ødelegge et bilde. Føl deg frem!

Giving you a few tips on how to enchance your photos through a quick contrast adjustment through Curves in Photoshop. The before and after really tells it all! Just make sure to be careful as you’re never supposed to loose details in the light or the dark areas in your photos.