Kanskje noen husker at jeg elsket, siklet og trengte disse en gang i november ifjor. Jeg har ikke glemt dem, Fashiontoast lar meg heller ikke glemme dem, og jeg elsker, sikler og trenger fortsatt. Åhh. Har du et par sko gjemt bak i minnet som du aldri glemmer?

Maybe some of you remember how much I wanted these pieces of shoe-heaven some time in November? Well, I havn’t forgotten them and Fashiontoast doesn’t let me either. Oh my. I still desperately want them. Source: Fashiontoast.

Syttito timer har gått forbi i pakking, løfting, kjøring, kasting og rydding. Og nå sitter jeg her, i vår nye leilighet, i en stue med limegrønne vegger. Det er fjerde leiligheten jeg bor i her i Bergen og jeg trodde det ikke kunne bli bedre, men det ble det, jeg har tatt femti skritt til butikken fire minutter før ølsalget stengte, jeg har gått søndagstur i gatene med monstervalpen på slep, jeg har viet en hel hylle i garderobeskapet til min lille skosamling, jeg har kunnet velge mellom hele tre bord å sitte ved da jeg skulle spise min pizzamiddag, jeg har det altså veldig bra.
(Og selvsagt, bilder kommer, jeg må bare.. rydde!)

The past three days have been exhausting, but oh, so worth it. I love our new apartment, it’s all I expected it to be and more. The grocery store is ten seconds away (no more, I promise!), I can fit all my clothes and shoes into my new closet (never been able to do that before) and I now have a dining table (for the first time!). This is good, very good.

Siden et blogginnlegg aldri skal være bildeløst og kameraet dessuten er pakket langt ned i en eske så blir dette bildet med, det stråler med sin dårlige webkamera-kvalitet og lite sjarmerende motiv, men det er et bilde og jeg ser en million ganger mer opplagt der enn jeg gjør nå.

For jeg er sliten. Kjempesliten. Jeg har stått på beina siden klokken åtte denne morgenen, jeg har tråkket hardt rundt i snøen på jakt etter hvitevarer, jeg har løftet mindre og større ting hele dagen, jeg har vondt i tærne og hælen etter å ha bært min egen og andres vekt i utallige timer og nå er jeg sliten. Men også glad. Glad for at jeg har førti pappesker fulle av livet mitt og livet hans, glad for at i morgen kveld har vi flyttet inn i den nye leiligheten, glad for at jeg har fire hvitevarer som inkluderer oppvaskmaskin siden det sto aller øverst på min hvitevareønkeliste (jeg stråler heller maten min i mikrobølgeovn fremfor å vaske kopper med Zalo, så det så).

Sliten og glad er jeg. Og neste gang jeg åpner denne bloggen så sitter jeg på et kaldt gulv i ny leilighet.

Every blog post need a picture, and since my camera is far far away in some box somewhere I’m giving you the best I can give; a random webcam-picture from some random folder taken at a time when I was far less worn out than now. I’m not a pretty sight right now, I’m so tired from walking around all day, fitting my whole life into fourty boxes. But I can’t wait, can’t wait for tomorrow, because tomorrow I’ll be in our new apartment with no intention to leave.

Karl har hentet nøklene til leiligheten.
Han har lovet meg det gigantiske garderobeskapet med speil på soverommet.
Det er femti mannesteg fra døren til butikken i stedet for en halv million.
Alt mulig som er fantastisk venter.

Karl just picked up the keys to our new appartment, everything is ready for us and I can’t wait for tomorrow!

Jeg må bare vise frem enda en Olsen, vise frem fordi Olsen Anonymous frisket opp i minnet mitt, kanskje aller mest fordi hårfargen min også er slik nå og da er det fint å bli inspirert.

I just have to show you this, mainly because it gives me so much more inspiration now that I have the same hair color. Lovely! Source: Olsen Anonymous.

Jeg gleder meg til:

- å ligge i en myk seng i to timer lengre hver morgen
- å se på rosetten i taket mens jeg spiser frokost ved et spisebord
- å dra på spontane kinoturer på søndagene
- å kjøpe iskrem midt på natten om jeg plutselig får lyst
- å kunne være med ut på rødvin uten å tenke på nattbusser og taxier
- å ikke ha sofaen i umiddelbar nærhet av kjøkkenbenken
- å være så mye mer tilgjengelig og tilstede
- og aller mest, å ha mer tid, mer tid med min kjære, mer tid med monstervalpen

Og det er bare to dager til det blir virkelighet, til jeg flytter inn til sentrum, til jeg blir byjente.

There’s so many things I look forward to when I move (in only two days), like sleeping for two more hours every night, to catch a movie a Sunday night when there’s nothing else to do, to buy icecream in the middle of the night, and most importantly; time, more time with Karl and more time with the monster puppy.

Mål:

- pakke ned hele livet mitt i pappesker

Hjelp på veien:

- sukkerfrie herligheter og livsnødendigheter

Goal; put all my life down in boxes. Sugarfree coke and pastilles to help me on the way!

Slikt består mine dager av.
Produktfoto.
Reklame.
Annerledes og aller helst veldig morro fordi jeg får sytre med studioblitzer, bakgrunner, softbokser og plexiglass. Jeg gleder meg til jeg bor i den nye leiligheten og jeg etterhvert får råd til bakgrunner, da skal det bli ministudio hos meg og foto foto foto.

This is pretty much what I’m up to these days, I’m in the studio with my class, photographing a range of different items and learning how to u the flashes. I’m hoping to put up my own little studio in our new appartment when I can afford the backdrops I need for it.

Et vakkert og naturlig sminket ansikt i det ene bildet, en vakker kjole i det andre bildet, jeg drømmer om blonder, duse farger og store kontraster når jeg ser dette.

Ashley Olsen in a beautiful gown not long ago, source: tFS.

Torsdagens kjole, åpen rygg og blomster, svart cardigan over. Legg merke til monstervalpen i bakgrunnen, naww.

Søndag, pizza, kjærestetid og bekymringer for snøfallet. Kan noen trykke på av-knappen? Jeg kan ikke ha mer snø nå om jeg skal flytte om seks (!) dager.

The dress I had on last Thursday. Now it’s Sunday and I’m worried about all the snow as we’re moving in just six (!) days, can anyone push the stop-button?